For hjertet er livet enkelt: det slår så lenge det kan.

For mennesket er bare en form blant andre former, som verden utrykker igjen og igjen, ikke bare i det som lever, men også i det som ikke lever, tegnet i sand, stein, vann. Og døden, som jeg alltid hadde betraktet som den viktigste størrelsen i livet, mørk, dragende, var ikke mer enn et rør som springer lekk, en gren som knekker i vinden, en jakke som glir av klehengeren og faller på gulvet.

(forhåndsinnstilt innlegg mens jeg er på vinterferie..)